lørdag 25. oktober 2014

Hund og katt

Jeg tenkte jeg kunne oppdatere litt på hvordan det går å ha hund og katt sammen. Mandel er jo bestevenn med Filia, det er det ingen tvil om. Den dagen Filia innser at Mandel vil kose og ikke leke hele tiden, så tror jeg nok jeg finner de to liggende sammen på sofaen. Mandel er med på lufteturer hver dag, til stor begeistring for de vi møter på vår vei. "Hund og katt sammen på tur? Nei, så koselig!"


Miley var ikke særlig begeistret for Filia da jeg kom hjem med henne i sommer. For det meste var Miley ute og kom inn for å spise. Om Filia nærmet seg var det fort brumming og hvesing fra Miley, og om Filia kom for nært kom det en labb med klør. To ganger har Miley slått til Filia sånn at hun har begynt å blø. Første gangen ble jeg helt hysterisk, så for meg veterinærvakt midt på natten, at Filia fikk blodmangel osv. Det hele var egentlig litt komisk. Det gikk så klart bra, blodet stoppet og Filia slapp fra det hele med skrekken for Miley. Klørne til Miley ble klippet etter det for å si det sånn!

Jeg har hele veien latt de finne ut av ting selv. Jeg har på ingen måte tvunget Miley inn eller tatt henne for hvesingen, det er jo hennes måte å si i fra på. Filia har lært seg å skille mellom Mandel og Miley, og det er tydelig hvem som er hvem. Mandel er bestevenn og Miley går Filia i ring rundt og er generelt redd for. Hvis Miley står i veien blir Filia helt fra seg og gjemmer seg.

Etter hvert begynte Miley å komme inn, spesielt om natta. Hun fant tilbake til plassen sin i sofaen, og litt etter litt ble hun vant til at Filia gikk rundt på gulvet og holdt på med sitt. I starten lå Miley veldig på vakt og så fort hun følte Filia var for nær stakk hun ut.

Jeg husker ikke akkurat når, men plutselig en dag hadde Miley bestemt seg for at nå er hun sjefen i huset igjen. Det er helt slutt på hvesing og brumming på Filia. Miley er veldig mye inne, slik som hun var før Filia kom, og foruten plaging av Filia, går det hele veldig bra. Miley har nemlig begynt å ligge på lur for å ta Filia, til Filias store forskrekkelse. Det er akkurat som om Miley har skjønt at Filia ikke er skummel, hun er redd og til for å plages. Flere ganger har jeg måtte jage bort Miley fordi hun ligger på lur under bordet eller sofaen og venter på at Filia skal komme slik at hun har en unnskyldning til å slå etter henne. Det er rart hvordan det hele bare endret seg. Jeg var litt redd for at Miley ville flytte fra oss, men samtidig så tror jeg at Mandel har vist at den lille firbente dotten ikke er noe skummel.

Bestevenner blir de nok aldri, for Filia er redd og Miley vet å utnytte situasjonen. Hun bare går ned fra sofaen og bort til matskåla til Filia med den største selvfølgelighet. Stakkars Filia kan ikke gjøre annet enn å løpe bort. Og når Filia har bjeffestraff i buret må jo så klart Miley bort for å plage litt der også. Hun er en utspekulert katt for å si det sånn!

Alt i alt er situasjonen veldig bra og vi jobber med å få opp motet til Filia slik at hun slutter å bjeffe på Miley, for det er litt plagsomt. Jeg slenger med enda et bilde av radarparet siden jeg ikke har noe av Miley og Filia enda. Mandel er veldig glad i å ligge oppå det jeg holder på med. Her var det eksamensoppgaven min han fant ut at han skulle bruke som liggeunderlag. Filia bidro som moralsk støtte på fanget. Oppgaveskriving er litt bedre med to små sjarmtroll som vil være med ;-)


Det går altså veldig fint å ha hund og katt sammen, både en hundevant katt og en "haterhunder"-katt, det ene trenger bare litt lengre tid for å bli vant til den nye situasjonen. La både hund og katt få sin dose oppmerksomhet slik at ingen føler seg nedprioritert. Det var mye godmat til Mandel og Miley i starten for å si det sånn. Både hund og katt trenger sitt eget friområde eller friperiode på dagen hvor hund/katt kan være alene og uforstyrret fra den andre. Gi de tid til å finne ut av ting, så går det nok helt fint.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar