Filia - 17 uker gammel

Vår lille Filia er nå blitt hele 17 uker og veier i overkant av 1,2 kg. Hun vokser i rykk og napp, og akkurat nå er bakføttene lengst, noe som gjør at hun tar noen hoderuller hvis farten blir for stor i nedoverbakker. Det er rett og slett komisk å se på.

Vi har hatt henne i 9 uker nå og jeg kan virkelig ikke gjøre annet enn å skryte av Filia, og meg selv da. Hun er så utrolig herlig og det er ikke mye tull med henne. Det eneste vi virkelig trener på er å være rolig rundt andre hunder og kattene. En valp er jo full av energi, og skal leke hele tiden, men det går jo ikke an.

Mandel følger oss på tur, noe som er greit, men han skal ofte leke med Filia, noe som gjør det ekstra utfordrende å roe ned Filia. Vi har ofte måtte la hun få en timeout i buret, fordi hun ikke hører etter et "nei". Spesielt hvis hun fokuserer for mye på kattene og bjeffer på de. Miley har vært mer og mer inne, hun kan nå ligge i sofaen så lenge Filia er på gulvet og helst et stykke unna. Noe jeg vil si er en stor forbedring, og det tyder på at det går framover. Filia har blitt redd Miley og skygger unna, noe som er lurt i og med at hun vil få seg en saftig kakk om hun kommer for nær. Vet ikke helt hvordan jeg skal ta dette videre enda, men jeg funderer på å bruke mer godbiter rundt kattene slik at Filia skal bli tryggere på Miley, men holde avstand og la Mandel være i fred. Jeg ser absolutt framskritt med at Filia er roligere, men vi må øve og øve til det går av seg selv. Fremmede hunder = godbiter ved kontakt med meg og ros når hun går forbi, vennehunder = "nei" når hun jazzer seg opp og ros for å være rolig. Tyggebein og leker fungerer også, for hun er veldig flink til å leke på egenhånd. Vi var sammen med Ronja (pomeranina på 6 år) i helga og det var super trening for Filia. Hun trenger en god del påminnelser og det er en heltidsjobb, men til slutt vil alt slitet være verd det! Jeg merker allerede en forbedring fra første helga vi var sammen med de to chihuahua'ene Tinka og Chika.

Ellers går hun pent i bånd, noe hun bare kunne naturlig. Innkalling er hun også god på. Vi skal etter hvert øve på det med mer utfordringer slik som hunder og mennesker, men alt til sin tid. Hun er bare 17 uker enda. Filia kan være alene i opp til 6 timer nå, og det hun stort sett gjør er å sove. Ikke en lyd når vi går eller kommer. Om natta sover hun også godt, og venter til vi våkner. Om det er klokken 6 eller 12, spiller ingen rolle. Noen ganger går hun på tisseteppet, men det er nettopp derfor det er der. Husren er hun også om vi følger med, men noen ganger må en liten valp på do akkurat når vi er på do eller oppslukt av noe og ikke ser på Filia hele tiden. Hun hilser gladelig på alle som vil hilse på henne, har en utrolig bra kontakt på trening og gjør det meste for en godbit. Kloklipp var plutselig ikke så gøy i går, mens børsting var utrolig godt, noe som har vært et problem tidligere. De er rare disse valpene. Uvante lyder har hun boffet på et par ganger, men vi passer på å selv forholde oss rolig og bruke dempende signaler slik at hun skal skjønne at det ikke er noe å boffe på. Vi er veldig nøye på dette med lyd, kleinspitz er jo en rase det kan være mye lyd i, og det er derfor noe vi jobber med å forebygge. Har man først en hund som bjeffer på alt og alle, så er det litt av en jobb å begrense det. Vi velger å være i forkjøpet og lar ikke bjeffingen eskalere.

Alt i alt har vi en supervalp! :-)

Ohoy, hvor tiden flyr!

Jeg har så mange bloggidéer, men føler jeg aldri har tid til å sette meg ned for å blogge. Plutselig har det gått enda en uke og jeg har ikke en gang åpnet datamaskinen. Jeg satser på at det blir litt bedre nå som det nærmer seg studiestart og jeg MÅ bruke dataen litt mer, det er så mye lettere å bare blogge litt inni mellom all oppgaveskrivingen. Blogging fra Ipad og mobil er ikke det samme, jeg føler ikke jeg har like god kontroll på innlegg som kommer derfra, selv om det blir noen inni mellom. Kanskje vil det nye (gamle) skatollet vi snart får i hus gjøre det lettere ved at dataen får seg en fast plass? Det ser noe slik ut, bare lysere i treet og med dører i stedet for de tre skuffene nederst. Det er fra 1800-tallet og tilhører slekta til mr Nord.

Jeg har ikke funnet ut hvilken stol jeg skal ha til, men i og med at jeg kommer til å bruke det en god del til oppgaveskriving vil jeg ha en god stol. Ikke noe typisk kontorstol, men kanskje noe à la denne fra Ellos.

Akkurat denne blir kanskje litt for lav, men det får vi se på. Noe lignende hadde i hvert fall vært veldig fint til det som er på stua nå. Vi har malt veggene, noe jeg skal få vist senere, og så har både puter, ny tv og tv-reol/seksjonen kommet opp. Nå mangler det bare stoff til sofaen, så begynner det å nærme seg "komplett". Jeg skal knipse noen bilder av stua slik den er nå og hvordan den var da vi flyttet inn. Før og etter-bilder er alltid gøy! Gangen har også fått en real ansiktsløftning i dag, så jeg skal få dokumentert det også. Det er mye jeg "skulle gjort", så det er vel bare å sette i gang!

Hundeseng

Før Filia kom lagde jeg ei hundeseng (link), men den var for stor for bitte lille Filia i starten. Etter at hun nå både har strekt benene og blitt mer spretten tok vi fram senga, og hun elsker den. Siden den er hjemmelagd og av gjenbrukt materiale gjør det ingenting at hun gnager på senga, noe hun gjør inni mellom, det klør jo i valpetenner! Senga blir, i tillegg til tyggeleke, brukt som sovested og lagringsplass for alt mulig rart av bein, leker, kongler og erobringer. 

 Senga er plassert slik at hun er i fred, men samtidig har hun oversikt over stua. Filia er fornøyd, og det er vi og.