Etter en hvil var det full fart igjen, litt mat og mange turer ut for å tømme tanken. Filia har vært veldig flink til å gjøre fra seg ute, og så lenge vi følger med henne så er det ingen uhell inne. Det er ganske lett å se når hun begynner å virre rundt for å finne en plass å sette seg ned. Noen uhell har vi så klart hatt da den lille kroppen må ganske mange ganger på do i løpet av et døgn.
Filia har vist seg å være veldig trygg og tar utfordringer på strak arm. Siden hun fort ble varm i trøya har jeg hatt henne med på noe hver dag og hun har fått møte forskjellige mennesker og noen hunder. Vi møtte tilfeldigvis halv-onkel Boris også, en nydelig kleinspitzhann på snart 2 år. Filia får stort sett gå selv altså, men det var veldig vanskelig å få begge to til å være i ro på samme bilde derfor måtte jeg holde i henne.
Vi har vært noen ganger i byen og det mangler ikke på oppmerksomhet for å si det sånn! Filia er veldig god reklame for kleinspitzen og oppdretter Royal Edition også. Hun er jo så trygg og ser ut til å nyte oppmerksomheten hun får. Siden hun er såpass liten enda passer jeg på at hun får mye tid til å "ligge på lading" som jeg kaller det, og 5-10-15 minutter kan ofte være mer enn nok på et nytt sted med mye oppmerksomhet fra mennesker eller et møte med en hund. Å ligge på lading er noe hun er veldig flink til, om det er i hendene mine, på fanget, i bagen, på gulvet eller i buret, så kan hun sove i timer om hun må. I natt var første natt vi prøvde å ha henne i buret med døren igjen, etter fem små klynk sovnet hun og sov i 7 timer. Det var godt det! Endelig en hel natts søvn.
Hun har brukt sele siden dag to og har blitt vant til at den er på når vi skal ut, men den klør fortsatt, så inni mellom kommer rockefoten fram. Den jeg fikk med av oppdretter var litt for stor, så jeg måtte kjøpe en enda mindre med litt annen løsning på båndene slik at hun ikke klarer å vri seg ut av den.
Allerede første dagen kunne hun å sitte og her en dag lærte søstra mi henne å danse. Det er så gøy å se hvor fort hun tar ting, og jeg tror nok dette kan bli en meget bra lydighets- og agilityhund. Jeg har planer om å lage noen agilityhindre i miniversjon, slik at hun kan få prøve seg litt for moro skyld.
På dag nummer to møtte vi på Mandel ute som lekte seg med ei mus, Filia var ikke mindre sjenert enn at hun tok med seg musa og skulle leke hun også. Mandel syns det var helt greit, og etter det har de to akseptert hverandre.
I går spiste Filia og Mandel sammen, riktignok et stykke fra hverandre. Miley er fortsatt skeptisk, men hun kommer inn for å spise, selv på dagtid, og det er bedre enn når vi har passet hund før.
I dag listet Filia seg oppi Mandel sin matskål, noe Mandel ikke kunne brydd seg mindre om. Hvis ikke de to blir bestevenner, så vet ikke jeg.
De første dagene har altså gått veldig bra og jeg er så utrolig fornøyd med vårt lille sjarmtroll.
